I 2015 har De Utvalgte 21 års jubileum. Vi feirer dette med en retrospektiv visning av 7 forstillinger laget i løpet av de 10 siste årene etter at gruppen fikk sin nåværende konstellasjon; Kari Holtan – regissør, Boya Bøckman -videodesigner, Torbjørn Davidsen skuespiller/tekstutvikler og Anne Holtan dramaturg.
En gang på nittitallet fikk vi en oppfordring fra Kulturrådet om holde oss til det fysiske teateret som vi var skolert i, og slutte å snakke på scenen.
Vi ble enige med oss selv om at vi burde få lov til å ekperimentere med uttrykkformer og lage det vi synes er interessant. I ettertid kan vi se tilbake på et knippe forestillinger, med et egenartet og mangefassetert formspråk, hvor stort sett alle bestanddelene er skapt av de innvolverte i forestillingene. Nettopp vilje til å eksperimentere og gå nye veier ble fremholdt av jurien da vi fikk Heddapris for særlig kunstnerisk innsats 20 år etterpå.
Distanse i tid gir nye perspektiver, og derfor er introspeksjon kanskje et like treffende begrep på dette prosjektet fordi det også handler om å gå innover i materien og se linjer og sammenhenger i arbeidet vårt.
Vi ser teateret som en mulighet til å leke med virkelighetsoppfatninger. Arbeidene tematiserer menneskets opplevelse av identitet og tilhørighet, eller mangel på dette, vår sårbarhet og utilstrekkelighet i en kompleks samtid. Vi ser det som vårt privilegium å definere hva teater kan være.
Filmmediet er en viktig del av vårt sceniske uttrykk. Fra barnet som bivåner de voksnes verden i Bang-Bang Club til det tredimensjonale scenerommet, blandes den sceniske handlingen med filmens potensiale. Scenerommet flimrer og forvandles. I noen øyeblikk kommenterende, i andre kontrasterende. Noen ganger dokumentar, andre ganger som scenografi. Den teknologiske utviklingen har gitt oss mulighet til å mediere visuelle tegn og språk som kommuniser på ulike nivåer. Paradoksalt nok kjemper vi mot den teknofiserte verden med dens egne verktøy. Vi vil sette mennesket i sentrum.
Bang Bang Club hadde premiere på Black Box Teater i 2004, og er den første forestillingen vi viser. Tematiske, formmessige og teknologiske elementer videreføres som reminisenser i de senere produksjonene, men det er kanskje det uforutsigbare aspektet som skaper etterklang.
Det at vi jobber også intuitivt og improvisatorisk i forestillingsarbeidet, gjør det interessant og rekonstruere noe som ble skapt inn i en samtid og oppdage at det kan få nye betydningslag i dag.
Retrospeksjon handler om å se bakover. Noen ganger for å orientere seg om hvor man er, og om hvorfor man er der man er. Noen ganger kan det å se bakover gi inspirasjon til å gå fremover.
Vi takker utallige samarbeidspartnere og bidragsytere fra alle verdenshjørner og fagfelt som har bidratt i våre produksjoner gjennom 21 år. Vi vil også takke Black Box Teater som har vært coprodusent gjennom en årrekke. Vi er stolte og glade for å tilhøre det frie feltet og for å ha Black Box Teater som vår hovedscene.
Velkommen!