Retrospektiv – 2015

I anledning vårt 21-årsjubileum, oppførte vi 7 av våre seneste forestillinger i løpet av 4 uker på Black Box Teater i februar og mars 2015.

Bang Bang Club

(2004) 13. – 15. februar.

«Det handler om den vanskelige sonen mellom det offentlige og private, det autentiske og spilte, om kikking og selviakttakelse, men Bang Bang Club utvikler seg til å bli en mye mer sammensatt og sterk forestilling enn man kunne ane”. – Therese Bjørneboe, Norsk Shakespeare og Teatertidsskrift

Jimmy Young

(2007) 20. – 22. februar.

”Forestillingen får meg til å oppleve konseptkunst som horror – ingenting er noe annet enn det tanken gjør det til – men den er selv et eksempel på svært dyktig, konseptuell eller selvrefleksiv scenekunst, i Kari Holtans regi.” Therese Bjørneboe, Norsk Shakespeare og Teatertidsskrift

Skuggar

(2009) 12. – 14. mars.

«Med avanserte kunstneriske midler ble det her frambrakt en ny gyldighet for et gammelt budskap: man når fram til mange sentrale erkjennelser først når man igjen blir som et barn»

– Jan Bachmann, Frankfurter Allgemeine Zeitung

Drømmen

(2010) 27. og 28. februar, samt 1. mars.

”Drømmen levde opp til mange av de kriteriene som var lagt til grunn for prisen. Det var klart en forestilling av høy kunstnerisk kvalitet som springer ut fra en norske virkelighet med original tekst og med dyptpløyende skuespillerprestasjoner samt en besettende bruk av moderne teknologi sømløst integrert.” Thea Stabell, Torshovteatrets Venner 2010

Kunsten å bli tam

(2011) 6. – 8. mars.

”Skremmende vakkert”. ”De Utvalgte viser igjen at de har en særpreget stemme og visjon, de representerer det viktige alternative teater. Kunsten å bli tam er en meditasjon over tema den rasjonelle besvissthet bare har begrenset adgang til.” – Andreas Wiese, Dagbladet.

Ikke egnet for barn.

De Utvalgte

(2012) 5. – 8. mars.

”Jeg har fortsatt ikke oversikt over hva som egentlig skjedde der inne. Men da jeg gikk ut av teatersalen, så menneskene ganske annerledes ut. Helere. Helligere. Og jeg kjente fortsatt en smak av verdensrommet i munnen: Noe større enn oss, i oss.” Marco Demian Vitanza, Norsk Shakespeare og Teatertidsskrift

Visjonæren

(2014) 12. – 14. mars.

”Åpent tenkt, sterkt visuelt teater”. ”Dette er teater som får oss til å tenke. Og føle.”
Andreas Wiese, Dagbladet.

I 2015 hadde De Utvalgte 21-årsjubileum. Vi feiret dette med en retrospektiv visning av 7 forstillinger laget i løpet av de 10 siste årene etter at gruppen fikk sin nåværende konstellasjon; Kari Holtan – regissør, Boya Bøckman -videodesigner, Torbjørn Davidsen skuespiller/tekstutvikler og Anne Holtan dramaturg.

En gang på nittitallet fikk vi en oppfordring fra Kulturrådet om holde oss til det fysiske teateret som vi var skolert i, og slutte å snakke på scenen.

Vi ble enige med oss selv om at vi burde få lov til å ekperimentere med  uttrykkformer og lage det vi synes er interessant. I ettertid kan vi se tilbake på et knippe forestillinger, med et egenartet og mangefassetert formspråk, hvor stort sett alle bestanddelene er skapt av de innvolverte i forestillingene. Nettopp vilje til å eksperimentere og gå nye veier ble fremholdt av jurien da vi fikk Heddapris for særlig kunstnerisk innsats 20 år etterpå.

Distanse i tid gir nye perspektiver, og derfor er introspeksjon kanskje et like treffende begrep på dette prosjektet fordi det også handler om å gå innover i materien og se linjer og sammenhenger i arbeidet vårt.

Vi ser teateret som en mulighet til å leke med virkelighetsoppfatninger. Arbeidene tematiserer menneskets opplevelse av identitet og tilhørighet, eller mangel på dette, vår sårbarhet og utilstrekkelighet i en kompleks samtid. Vi ser det som vårt privilegium å definere hva teater kan være.

Filmmediet er en viktig del av vårt sceniske uttrykk. Fra barnet som bivåner de voksnes verden i Bang-Bang Club til det tredimensjonale scenerommet, blandes den sceniske handlingen med filmens potensiale. Scenerommet flimrer og forvandles. I noen øyeblikk kommenterende, i andre kontrasterende. Noen ganger dokumentar, andre ganger som scenografi. Den teknologiske utviklingen har gitt oss mulighet til å mediere visuelle tegn og språk som kommuniser på ulike nivåer. Paradoksalt nok kjemper vi mot den teknofiserte verden med dens egne verktøy. Vi vil sette mennesket i sentrum.

Bang Bang Club hadde premiere på Black Box Teater i 2004, og er den første forestillingen vi viser. Tematiske, formmessige og teknologiske elementer videreføres som reminisenser i de senere produksjonene, men det er kanskje  det uforutsigbare aspektet som skaper etterklang.

Det at vi jobber også intuitivt og improvisatorisk i forestillingsarbeidet, gjør det interessant og rekonstruere noe som ble skapt inn i en samtid og oppdage at det kan få nye betydningslag i dag.

Retrospeksjon handler om å se bakover. Noen ganger for å orientere seg om hvor man er, og om hvorfor man er der man er. Noen ganger kan det å se bakover gi inspirasjon til å gå fremover.

Vi takker utallige samarbeidspartnere og bidragsytere fra alle verdenshjørner og fagfelt som har bidratt i våre produksjoner gjennom 21 år. Vi vil også takke Black Box Teater som har vært coprodusent gjennom en årrekke. Vi er stolte og glade for å tilhøre det frie feltet og for å ha Black Box Teater som vår hovedscene.