Kunsten å bli tam – 2011

“K: Det er jo det at du plutselig kommer til sånne åpne plasser , der det ikke er trær. Det er bare plutselig åpent. Så går du inn der, og så glemmer du alt. Så går du videre for å finne en ny åpen plass, og så finner du en ny åpen plass, og så går du videre og videre, og så tenker du ikke, og så er du….. eller du kan plukke blomster. Dette er sant altså. Dette kan skje når du er liten. Det plutselig åpner seg en blomstereng, og så er det sol, og så glemmer du tiden. Så blir beina til røtter, og så blir du et tre som duver i vinden.”

Da “ Adam og Eva” ble forvist fra hagen forlot de også sin plass i naturen.

Kan det være at vi alltid har lengtet tilbake, og at lengselen gjenspeiler vår

grunnleggende følelse av ensomhet?

I vår kultur har idealet vært rasjonalitet og fornuft. Dyret har vært et symbol på det ville og det onde som må kontrolleres og temmes, liksom de irrasjonelle kreftene i mennesket som truer vår forståelse av verden og oss selv.

På sin vei ut i skogen blir Rødhette formanet til å følge den rette stien, og ikke å falle for fristelsen til å gå utenom. Hun drives ut i det ville og ender med å bli spist.

En viktig inspirasjon for ”Kunsten å bli tam” har vært begrepet “jegerufølsomheten”

I boken ”Den ensomme apen” (Bergljot Børresen,1997) lanserer Børresen en teori om ”jegerufølsomheten”. Hun hevder at den slår inn når jaktinstinktet er i aksjon, og at det gjelder alle som har dyrisk føde på menyen. Dette instinktet fungerer som en bryter som slår av empatien med byttet.

”Ingen har forstått at når mennesket anser seg mest rasjonelle og upåvirkede av følelser er de i realiteten utestengt fra store deler av virkeligheten, den merkelige avmålte og litt fjerne, men intellektuelt effektive stemningen som instinktet utløser, har blitt et slags ideal”

«Kunsten å bli tam» foregår i et ekspressivt billedunivers med frie assosiasjoner til det vakre og det grusomme, til lengselen etter det ville, og til behovet for å temme og å bli tam.

I Kunsten å bli tam bruker De Utvalgte for første gang 3D-video som en scenografi. Skuespillerne beveger seg inn og ut av forskjellige landskaper i 3D.

De Utvalgte har jobbet med video i mange år, og arbeidet med 3D-bilder ble en naturlig utvikling i forsøket med å integrere skuespillerne og video i en helhet på scenen. De Utvalgte etterstreber en levende og foranderlig scenografi som interagerer med skuespilleren.

En finsk studie avslører at vi blir mer følelsesmessig engasjert når vi ser på 3D-bilder i forhold til todimensjonelle størrelser. Derfor har det også vært naturlig å prøve å utvikle denne teknologien i det sceniske billedspråket.

Boya Bøckman fikk Heddapris for beste visuelle design 2012

Kritikerprisen 2012 for beste forestilling

Mottar Æddaprisen for samtidsrelevant prosjekt, mindre scene 2012

PRESSEN SKRIVER:

– Skremmende vakkert
– De Utvalgte viser igjen at de har en særpreget stemme og visjon, de representerer det viktie altertive teater. Kunsten å bli tam er en meditasjon over tema den rasjonelle besvissthet bare har begrenset adgang til.
Andreas Wiese
Dagbladet, 17.10.11

– Dette er original scenekunst på høyt nivå.
Idalou Larsen
Klassekampen, 22.10.11

Samlet kritikker: Kunsten å bli tam
Technical rider: Kunsten å bli tam

Boya Bøckman vant Heddaprisen 2012 i klassen for beste visuelle design for Kunsten å bli tam av De Utvalgte.

Heddajuryen ga følgende begrunnelse:

«Scenografien er i dag ofte det mest spennende ved mange oppsetninger, og enten det visuelle tar en minimalistisk eller maksimalistisk form, tilfører scenebildet gjerne forestillingen en egen spennende dimensjon. Til tider underordner årets vinner med hell sin spesielle begavelse et overordnet scenografisk prosjekt. Men vinneren får prisen for å ha skapt et svimlende vakkert tredimensjonalt univers som utfyller og levendegjør en både enkel og gåtefull tekst, og med ett rikt og mangfoldig billedspråk åpner for uendelige mange ulike assosiasjoner.

«Prisen for beste visuelle design går til Boya Bøckman for en i beste forstand teatral video og lysdesign til De UtvalgtesKunsten å bli tam på Black Box Teater.»

Kunsten å bli tam fikk også Teaterkritikerprisen 2012.

Therese Bjørneboe delte ut prisen på vegne av teaterkritikerne i Norsk Kritikerlag og sa blant annet følgende i sin tale:

«Det er en spesiell glede å tildele prisen til et kompani som i så høy grad gir inntrykk av å fungere som et kunstnerisk kollektiv. Kjernen i De Utvalgte består av regissør Kari Holtan, skuespiller Torbjørn Davidsen, videokunstneren Boya Böckmann, og dramaturg Anne Holtan. Men skuespillere som Randi Rommetveit, Kari Onstad, Pelle Ask og Jørgen Langhelle, er i høy grad en del av prosjektet. I alle ledd, og ikke minst fra skuespillernes side, er forestillingene svært personlige.

Det mest opplagte eksemplet på at Kunsten å bli tam pløyer ny mark, er bruken av video i 3D. Publikum utstyres med pappbriller – som på kino. Når man tar på seg brillene stiger scenegulvet som videoen projiseres på, opp – som et hyperrealistisk, skulpturelt rom, samtidig som skuespillerne som står nede på gulvet blir ufokuserte. Tar man brillene av, blir filmprojeksjonene blurrete. Slik kan publikum velge og veksle. Og manipulere sin egen opplevelse.

Bruken av 3D bidrar til en ansvarliggjøring av tilskuerne, og denne holdningen til publikum løper som en rød tråd gjennom De Utvalgtes produksjon.

(…)

Årets Kritikerpris for teater går til kompaniet De Utvalgte. De har forlengst gjort seg fortjent til en slik pris. Men med Kunsten å bli tam, som hadde urpremiere på Black Box Teater i fjor, demonstrerte De Utvalgte sin evne til å overraske – fornye seg og stille seg selv nye utfordringer – og slik gjør de teatret mer uforutsigbart.»