Gangdag

Om denne forestillingen

Gangdag

Nesodden kirkes 850 årsjubileum

Forestillingen «Gangdag» var en nattlig vandring der gamle ritualer fikk nytt liv. De Utvalgte kalte publikum ut – til jorda, til vannet, til det som lever og gror. Vi hadde et ønske om å sette Bunnefjorden elendige tilstand og kirken tveeggede forhold til naturen i fokus. Med inspirasjon fra middelalderens mysteriespill og kirkelige prosesjoner ble deltakerne invitert inn i et sanselig og musikalsk møte mellom menneske og natur. 

Nesodden kirke, bygget i høy­middelalderen i år 1175, ligger på kommunens mest fruktbare landbruksområde. På den tiden sognet 20 gårder til kirken, og jordbruket var nært knyttet til kirkens praksis og høytider. På spesielle dager gjennom året ble åkrene og grøden velsignet av presten – en tradisjon kalt gangdager, der menigheten gikk i prosesjon gjennom landskapet for å be om fruktbarhet og beskyttelse.

Kirken og landskapet er det samme som for 850 år siden, men samfunnet har endret seg radikalt. I dag forholder vi oss annerledes til den levende jorden og fjorden som i tidligere tider ga menneskene livsgrunnlag gjennom jordbruk og fiske. Bunnefjorden er nå død, og jordbruket har blitt en attåtnæring for de fleste bønder.

Prest Ellen Hagermann og dykker Arnt Christian Teigen

Ta imot velsignelsen.

Velsignet være vannet  – det som skulle være livets kilde.

Velsignet være lurven, trådalgene vi forer til den den ensom brer seg i Bunnefjordens dyp slik at ingen andre lenger kan leve der.

Velsignet være glassmaneten som driver med strømmen, sjøfjær som duver langs bunnen og blæretanga som duver i fjæra

Velsignet være krabber som kryper, blåskjell, kamskjell og sjøstjerne, og stillehavsøstersen som havna i feil farvann.

Velsignet være torsken som har mistet sitt hjem. Velsignet være brisling og lyr, og silda som svømmer i stim. Velsignet være ålen som finner tilbake fra Sargassohavet og nisa som leker seg i vannskorpa.

Velsignet være hettemåka som skriker og tjelden som roper advarende. Velsignet være stokkanda som snadrer og ærfuglen som dykker. Velsignet være knoppsvanen som bygger sitt rede i sivet og grågåsa som hekker på tørre land.

Og velsignet være oss, menneskene, som strever med å finne vår plass i helheten. Velsignet være vannet og livet!