Det er vanskelig å gi en enkel og klar definisjon av hva selvskading er. I litteraturen brukes flere overlappende begreper som blant annet «villet egenskade», «parasuicidalitet» «autodestruksjon» og «selvmutilering». Det er også vanskelig å trekke en grense for når selvskading er en del av normalatferd (f.eks neglebiting, ekstrem trening eller å slå i veggen) og når det er symptom på en psykisk lidelse eller psykisk vanske.

I faglitteraturen skiller man mellom mild, moderat, repetativ og grov selvskading. Den moderate formen er selvpåførte overfladiske sår og skader, for eksempel risping, kutting, kloring og brenning av huden på armene eller bena, uten ønske om å ta sitt eget liv. Den grove selvskadingen innebærer større og kanskje livstruende kvestelser. De grove selvskadene knyttes til psykotisk atferd.

Selvskading kan likevel beskrives som en fellesbetegnelse på atferd som innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006).

-fra Wikipedia