|
En lummer aatmosfære hersker: forgjengelighetsbildet såpebobler blåses, et hammond-orgel klinger, og midt på gulvet: en hvit skai-benk; dekadensen er tung, burlesk, og tidvis melankolsk i dette stykket sentrert om et tysk prostitusjonsmiljø på 1970-tallet. De stereotype figurene i mørke dresser, drag og glitterstas bidrar til et barokt inntrykk: Byen, Avfallet og Døden er en skildring av laster samlet på ett brett, med en antydning om nedverdigelsene i nytelse og vice versa. |
|
Jeg velger å forholde meg til dette stykket og dens oppsetning som et flertydig bilde på en fremskreden sykdomstilstand i storbyen |
|
Det tenderte til tider mot det amatørmessig kopierende i spillestil. |
|
...flere steder anes Brecht-tradisjoner, men den forskjell at her belæres det overhode ikke. Det kan sågar være vanskelig å få øye på noen som helst retning i stykket. Derfor velger jeg å betrakte det som grunnleggende kaotisk - kaos er dette stykkets egentlige emne... |
|
Det er ubehaget. Og vi kommer såvidt i berøring med det. Det skal også godt la seg gjøre av en halvproff gruppe ved navn De Utvalgte. |
|
Sterk kost, men kan anbefales. Truppen med det velklingende navnet De Utvalgte fornekter seg ikke i et levende engasjement for teater som åpent, fiksérbilledmessig uttrykk snarere enn belæringskunster. Derfor er denne opplevelsen i Folkets Hus på Yongstorget en velsignet unorsk, vågal fornøyelse, fremført med et alvor og en vilje til å rissikere å bli misforstått som det står respekt av. |
Spilt syv ganger i Oktober 1996 på Stratos i Folkeoperabygningen 11
